PCOS (Poly Cystic Ovarie Syndrom) september 7, 2008

PCOS er en hormonforstyrrelse. Den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner og rammer mellom 5 og 7% norske kvinner. Man finner forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner og/eller høye nivåer av insulin.

Kriterier (man må ha 2 av 3 av disse for at diagnosen settes):

1. Sjelden/uregelmessig mens
2. Mannlige kjønnshormoner: Skjegg/hår på magen/bart og/eller forhøyde verdier ved blodprøve
3. PCO utseende eggstokker ved ultralyd (se bildet)

Andre symptomer som ofte (men ikke alltid) er tilstede er:

• Overvekt midje og overkroppen (eplefasong)
• Tynt hodehår med viker
• Kviser/uren hud
• Økt forekomst av diabetes 2/høyt blodtrykk/hjerte- og karsykdommer i familien

Årsaken til PCOS er ukjent, men flere forskjellige mekanismer spiller inn:

• Arvelig
• Forhold i fosterliv og tidlige år
• Livsstil: mindre aktive enn tidligere år – forekomst av overvekt i befolkningen øker

Noen (men ikke alle) med PCOS har vanskeligere for å bli gravid fordi:

• Sjeldnere eggløsning –> sjeldnere mens
• Anaovulatoriske sykler = egg løsner ikke fra eggstokkene
• miljøet i livmoren er endret – befruktede egg har vanskeligere for å feste seg
• økt forekomst av spontanabort
• Økt risiko for svangerskapsdiabetes

 Hva kan kvinnen gjøre selv?

• Vektkontroll for overvektige. Så lite som 5% reduksjon i vekten kan avgjøre om man blir gravid eller ikke.
• Ved overvekt er det økt fare for spontanabort uavhengig av PCOS eller ikke
• Vektreduksjon øker sjanse for ukompliserte svangerskap
• Vektkontroll under svangerskap
• Regelmessig/daglig mosjon

Medisin? Metformin som er en diabetes 2 medisin kan hjelpe, men forskerne er uenige om dette.

Motivasjonen mangler august 27, 2008

Energien også. Vil bare sove, sove, sove så dagene går fort.

Hvorfor er jeg ikke motivert til å gå ned noen kilo sånn at jeg kan øke sjansene for å bli gravid? Det er jo helt naturlig at en overvektig kropp ikke er så egnet til graviditet som en normalvektig… det er tungt å være gravid, og naturen passer det kanskje sånn til! Har lest at det kan være snakk om ca 10% nedgang for at det skal hjelpe på fruktbarheten. Nå hadde jeg ikke noe særlig problem med å bli gravid forrige gang, og da var jeg like tung som jeg er nå. Men jeg var veldig sliten etter fødselen. Orket omtrent ingenting. Sånn vil jeg jo ikke ha det en gang til hvis det blir aktuelt! Så jeg burde jo gå ned så mye som mulig før jeg evt blir gravid igjen, og komme meg i så god form som mulig. Det er jo også mer slitsomt med to barn enn med et…

Alt dette vet jeg jo. og jeg vet hva som må til for å nå mitt mål… det er mindre (eller ingenting) sjokolage og godteri, og mer bevegelse/trim. Men jeg kommer ikke igang. Jeg orker ikke tanken på å skulle slitte med sjokolade… vet jo ikke om jeg kan bli fravid en gang, og da har jeg slanket meg til “ingen” nytte… det er tåpelig å si, for helsen har jo nytte av at jeg slanker meg, og jeg ønsker jo å komme i bedre form, sånn at jeg orker mer, og ikke blir så svett og sliten av å gjøre ting vanlige (les slanke) mennesker gjør…

MEN! HVOR FINNER JEG MOTIVASJON???

Sånn som det er nå vil jeg heller være tjukk og infertil og spise sjokolade enn å slutte… tror kanskje ikke riktig på at resultatene vil komme, og dessuten blir jeg redd… som normalvektig kan jeg risikere å bli attraktiv og synlig… det vil jeg ikke… dette er jo beskyttelsen min…!

Synlig mai 29, 2008

Jeg fortsetter kampen mot det destruktive spøkelset, jeg fortsetter å være synlig! I dag en mønstret overdel. Når tankene kommer, sier jeg inni meg “å, kutt ut!” eller “bare stopp med det der, jeg gidder ikke høre på deg!”

Men følelseskaoset er ikke borte… nå er 200g melkesjokolade og en pose smågodt spist. Og dagen er langt fra over… Regnet i går ut at jeg spiser minst 1000 kcal med godteri om dagen. Min vanlige mat ligger på 1400 kcal. Så hadde jeg ikke spist godteri, ville jeg gått ned i vekt bare ved å spise vanlig mat. Jeg lurer på om det var riktig utregnet, for jeg synes liksom det var så lavt! Men, det stemmer sikkert, for jeg har ikke gått opp mer enn et par kilo siden før jul, selv om jeg altså har spist minst 1000 ekstra kcal om dagen.

Det rare er at jeg kjenner på en motvilje mot å skulle gå ned i vekt. Jeg vil jo bli enda mer synlig da, og i tillegg miste min beskyttelse mot omverdenen. Alle mine kiloer som er min beskyttelse… som gjør at jeg ikke blir sett på som attraktiv, jeg blir nesten et intetkjønn. Hvis noen ser meg, så tenker de bare “huff, hun var tjukk”. Eller at jeg er ekkel, men det er greit, for det synes jeg jo selv også.

Jeg er avhengig av sjokolade. Hvis ikke jeg får sjokolade blir jeg sint og irritert. Må ha det hver dag. Viser ingen at jeg spiser det. Gjemmer det i veska, og spiser i det skjulte. Glad jeg har eget kontor…