Lysegrått august 19, 2008

Denne (se bildet) er veldig god!! Må prøves av alle sjokoholikere! Apropos “-holiker”, jeg er nok ikke akkurat i faresonen når det gjelder å bli alkoholiker, for det var ikke noe problem å ikke drikke i går, selv om jeg hadde en litt turbulent dag på jobb! Sjokoladen dekker fremdeles behovet for beroligende middel… men jeg fikk da i alle fall ut en god del følelser og litt agresjon i forrige blog post… og det er jo bra…

Naboens mage vokser og vokser… hun har nemlig en baby inni der… det gjør vondt hver gang jeg ser den magen hennes… for all del, jeg unner henne gleden over en ny baby, men jeg skulle ønske jeg også hadde en baby i magen… men hva hjelper det å ønske… ingen blir vel gravid av det! Så et program på tv i går, de besøkte tre danske familier som hadde adoptert barn. Jeg gråt litt da jeg så hvor glade mammaene var i sine adopterte barn, jeg vet jo hvor glad man blir i et barn, og det er uansett om du har født det selv eller ikke. Og så ble jeg trist da jeg tenkte på at jeg sikkert aldri blir godkjent for adopsjon. De kommer sikkert til å si at man kan ikke ha psykiske “plager” når man skal adoptere…

Og sånn som det ser ut nå kommer jeg sikkert alltid til å ha noe psykiske greier… jeg kommer sikkert alltid til å være litt deprimert i perioder… kommer sikkert alltid til å føle sterkere enn gjennomsnittet (og de normale?) alltid være ekstra sårbar… alltid reagere sterkere når jeg hører om overgrep og incest… reddere enn andre for om mitt barn skal oppleve noe sånt… Jeg bærer jo med meg de sårene og arrene jeg har fått, og de preger meg i dag. Jeg hadde vært noe annerledes dersom jeg hadde hatt en annerledes oppvekst. Men jeg har jo forsont meg med at sånn er det, og jeg har jobbet utrolig bra i terapi og er kommet kjempelangt. Kanskje så langt som det går an å komme for meg. Føler litt at det er på tide å stoppe opp og si “sånn er jeg”… kan alltids jobbe med noen småting, og vil alltids utvikle meg og vokse, men jeg skal ikke forandre på store og viktige ting… det går ikke, det er ikke så mye mer igjen å jobbe med… noen ting jobber jeg fremdeles med sånn litt underbevisst – ved at jeg tør å gjøre ting som jeg før ikke tørte o.l.

Men jeg tror jeg bestandig vil kunne ha godt av noe samtaleterapi fra tid til annen. Frykter at adopsjonsgodkjenningsmyndighetene vil se på det som et svakhetstegn, mens jeg tenker at det er jo ikke mer svakhet enn om noen trenger hjelp for en eller annen fysisk plage. Jeg er jo sikker på at barnet mitt ikke på noen måte lider for at jeg har mine psykiske ting… Hverken nå eller senere. Jeg er jo fast bestemt på å være så god mor for ham som mulig, og jobber i terapi med de tingene jeg trenger å jobbe med for å være en god mor! Jeg er veldig bevisst, tenker mye, og får positive tilbakemeldinger fra andre på det.

Polar Strawberry august 17, 2008

Det er sikkert ikke så lurt å drikke når man er deprimert… men du verden – det “hjelper”!

Jeg skal ikke bli alkoholiker, altså, for jeg vet jo at det ikke er særlig lurt i lengden… så jeg skal passe meg nøye… egentlig burde jeg vel bare holdt meg unna hele greia… men akkurat nå er det komfortabelt å bli litt sånn “hva så?” etter en solid drink sånn om kvelden når jeg sitter her alene… (mannen er på reise eller ute og jogger) så slipper jeg å bry meg så hardt om disse følelsene mine hele tiden…

jeg skjønner godt dem som blir alkoholikere… jeg kunne sikkert blitt det selv om ikke jeg passer godt på… det er jo godt å slippe unna alt for en stund… få en pause… kanskje er det ikke så farlig, så lenge det ikke utarter… når man begynner å drikke på jobb, eller er borte fra jobb på grunn av drikking, og/eller man må ha en drink før man går på butikken, på besøk, i møter osv. men hva med en drink om kvelden? også i ukedagene? kan det bli sånn at etterhvert holder det ikke med en, men det blir to og så tre osv? og så når livet er ekstra vanskelig, da tar man seg en kule… kjenner noen som har vært periodedrankere hele sitt voksne liv. det er bare familien som vet at de drikker. jeg skjønner dem. men jeg vil ikke ha det sånn selv. vil ikke at gutten skal få noen dårlige opplevelser på grunn av meg og evt misbruk av alkohol. da blir det bare enda et problem å jobbe med… enda en grunn til å ville flykte.

jeg har alltid vært flink jente og oppført meg bra. pliktoppfyllende og perfeksjonist. denne ganske så uskyldige drikkingen jeg har gjort denne helgen er liksom min måte å være rebell på… hallo! sammenlignet med en gjennomsnittsperson på min alder er det sikkert ingenting – og jeg er redd jeg er på vei til å bli alkoholiker?!

Fant ut at polar strawberry (som jeg er snart ferdig med 3. drink nå) er tysk… blæh! da datt den i anseelse! det er vodka med rørte jordbær i… veldig godt altså men tysk. fysj! tyske ting oser ikke akkurat smak og gourmet opplevelser… huff. sauerkraut, øl og pølser… nå ble jeg kvalm!

F… heller, kan jeg ikke få en baby i magen da? det er jo det jeg vil! det er jo det jeg ønsker meg mest. så hadde jeg noe å forberede meg til… nå er det jo bare den samme jævla grå hverdagen hver dag… og nå er det snart høst og så er det vinter og jeg skal gå rundt med det mørke på skuldrene og depresjonen i kroppen… nå er det bare grått, i desember blir alt svart! da er det faen meg vanskelig å motivere seg til noen ting…

ser det, at når jeg har det sånn så kommer de aldri til å godkjenne meg som adoptivmor! de kommer sikkert til å spørre om alle mulige ting, og sitte der og være så jævla eksperter og selvgode og faens medhjelper og se ned på meg, feite meg, som tror at jeg kan duge som adoptivmor, selv om jeg er feit og har psykisk dritt i psyken min… og så sier de sånn, litt nedlatende, oppgitt og nesten profesjonelt, nei, du kan ikke godkjennes før du får en friskmelding av legen din, og har vært uten psykisk dritt og medisiner i fem år minst, og kanskje ikke en gang da, for den psykiske dritten kan jo komme tilbake siden du har den nå osv. neida, tror likegodt vi kan si ALDRI godkjent på meg!!! Hvorfor gidde å søke?

Helvete heller -  la heller barna i India, Ungarn, Polen, Romania, og alle de andre stedene, bo på barnehjem og gater, uten klær, kjærlighet, omsorg, mat osv. Det er jo så jævlig mye bedre enn hos ei med psykisk dritt! Og for all del, la oss bruke jævlige mengder med skattepenger på å prøverøre frem unger til dem som på død og liv må ha sine egenfødte! Dem som til slutt kommer til å ende på adopsjon likevel, som en siste utvei liksom…. for dem har jo sikkert alt det psykiske på plass!

jada… dem har nemlig ikke hatt en far uten empati, uten grenser. dem har ikke vært gjenstand for farens enorme sex-behov… det har nemlig jeg, og derfor har jeg den psykiske dritten! Faen ta den forbanna drittsekken av en mann… saken er foreldet… jada, foreldet for hvem? så jeg lider ikke lenger av incesten – neida bare fordi jeg så gjerne vil gå på medisin og slite med å takle hverdagen min! FOR DET ER LIKSOM SÅ JÆVLIG GØY!!!